Mount Kinabalu

Mount Kinabalu var for meg et av høydepunktene på asiaturen. Som jeg skrev tidligere fikk vi bestilt tur gjennom hotellet, 2 dager + 1 natt. Onsdag 12. juni kl 07.30 ble vi plukket opp på hotellet. Ekstremt spente og sekken full av varme klær, vann, nøtter og sjokolade satte vi oss inn i bilen som skulle kjøre oss til fjellet. Bilturen tok omlag 2 timer. 

Vi kunne stadig vekk skimte fjellet i det fjerne. Opp dit skulle vi! Sør-øst asias høyeste fjell!

Morgenfugler klare for fjelltur!

Vi hadde med oss mye vann på tur!

Fredrik klarte selvfølgelig å glemme igjen kameraet i bilen. Heldigvis hadde vi med oss mobiler så noen  bilder ble det! (Kamerat kom til rette igjen noen dager senere da det ble levert på hotellet vårt).

Her har vi allerede gått 1km og hviler oss ved første pausestasjon. Glade for endelig å komme igang!

Veien til toppen startet ganske bra med noen trapper og stier. 

På veien opp var det mange ekorn. Her mater Fredrik et av de med nøtter.

Bare 2km igjen til mellomstasjonen Laban Rata

På vei opp! Var mye brattere enn det ser ut som på bildet. Han i rød t-skjorte i bakgrunnen var guiden vår. Det var påkrevd at alle som skulle til toppen måtte ha en guide med seg. 

"Trappene" var tunge å gå etter noen kilometer

Begynte å merke det godt i beina og lårene etter 5km, deilig med pauser! 

Vann, sjokolade og nøtter var gode hjelpere mot toppen ;)

Etter 6 km og flere timer senere ankom vi endelig Laban Rata 

Laban Rata som skulle være mellomstasjonen før siste etappe opp til toppen skulle bestiges.

Fantastisk utsikt når skyene lettet. Bygningen dere ser til høyre i bildet var der vi skulle sove. 

Laban Rata 3272,7 meter

Etter middagen la vi oss kl 19 ettersom vi skulle opp igjen kl 02. Vi bodde på et seksmannsrom med et svenskt par og et par fra tyskland. Veldig hygelige mennesker. 

Utenfor hadde himmelens sluser åpnet seg og vinden hamret mot veggene. Ikke var det spesielt varmt der vi sov, så det endte opp med at vi sov som på bildet over. 

Nattmat/Frokost kl 02 - spent på om det blir tur til toppen eller ikke ettersom regnet og vinden fremdeles ikke hadde gitt seg.

Hit, men ikke lengre. 2 km gange og under 1000 høydemeter skilte oss og toppen av Mount Kinabalu. På grunn av regnstormen og kraftig vind fikk vi ikke lov til å gå til toppen. Regnet hadde gjort elvene som vi måtte krysse mot toppen om til fosser. Vi var også gjennomvåte etter bare 5 minutter til tross for regntøy. 

Etter at skuffelsen over å ikke nå toppen hadde lagt seg, gikk vi tilbake til hytta vår for å sove litt før nedstigningen. Vi spiste frokost kl 07 før turen ned begynte. Selv om været hadde bedret seg fikk vi ikke lov til å gå til toppen av fjellet pga sikkerhetsmessige årsaker. Det bar fremdeles kraftig vind og fjellet var såpeglatt. 

På vei ned møtte vi på flere folk som bar tunge bjelker på rundt 40kg og andre materialer og matvarer opp til Laban Rata. Fascinasjonen var stor for hver "bærer" som passerte oss. Måtte selvfølgelig ta et og annet bilde av heltene på vei opp :)

Endelig nede etter å ha brukt litt under tre timer ned fjellet.

Litt skuffet etter ikke å ha nådd toppen, men vrikelig en opplevelse å få med seg. Skal ikke se bort fra at det bir en tur til Mount Kinabalu ved en senere anledning, for opp det fjellet skal vi en eller annen gang :)

Silje-L